• Skrevet: 24.01.2016  •  Kl: 17:57  •  Kategori: Tanker   •  Kommentarer: 32

Hei hei dere ♥

Dere som har fulgt meg her på bloggen, fikk sikkert med dere at Ole fikk en litt tøff start på livet da han kom til verden i Mai 2015. Det var en tøff tid, som jeg valgte og holde for meg selv. I ettertid har jeg fått en del spørsmål, derfor har jeg lyst å skrive litt om det her likevel. 

Han ble forløst med planlagt keisersnitt på Haukeland 21. mai 2015. 

Han kom til verden 1 uke før termin han veide 3,4 kg og var ikke lenger enn 48 cm. En perfekt liten gutt, som fikk navnet Ole etter sin oldefar (farfaren til kim).

1 uke etter fødselen reiste vi på hotellweekend med familien min fra Sunnmøre. Min spreke og fantastiske pappa ble 60 år, så han og mamma spanderte langweekend på hele familien på Solstrand Hotell. Jeg så absolutt ikke noe problem med å ta med Ole. For det var snakk om en liten times kjøring hjemmefra. 

Min tvillingsøster er en person som virkelig bryr seg om alle rundt seg. Hun leser meg som en åpen bok, og vet når noe er galt. Den helgen sa hun hele tiden til meg at hun følte det var noe som ikke var helt som det skulle med Ole. Han drakk utrolig lite, og søv hele tiden. Han virket sløv, og det var vanskelig og få skikkelig kontakt med han. Jeg vet at det ikke er normalt med god kontakt med en baby som er såpass nyfødt, men man kunne likevel se at han noe ikke stemte. 

Før vi reiste ble han veid 1 og 2 ganger ekstra, fordi han hadde gått ned i vekt etter fødselen. Han la ikke på seg som forventet, og vekten var ganske lav en periode. 

Jeg ammet, og ammet, og ammet. Men vekten den gikk fortsatt bare nedover. Fortvilelsen spredte seg, jeg ble redd og jeg følte meg unyttig. Tankene om at jeg hadde for lite melk, at jeg ikke klarte å amme og at jeg var helt ubrukelig slo meg. Det gjorde vondt, og jeg var veldig redd for Ole. 

Da Ole bare var 3 uker gammel fikk han høy feber. Etter en lang (det føltes som år) periode med vektnedgang, en baby som BARE sov og som virket slapp kom den høye feberen. Jeg pakket ned stellebagen, satte han i bilstolen og kjørte på legevakten for en sjekk. 

Da jeg kom inn til legen fikk jeg beskjed om å legge han på en benk. Jeg kledde av han alle klærne, og legen fikk kjenne på han og måle temperaturen. Det var inne i et kaldt rom. Ole sov. Han rikket ikke på en mine, han bevegde seg omtrent ikke og gjorde verken motstand eller gråt når legen flyttet på han, strøk på han eller målte temperaturen. Jeg glemmer aldri det legen sa til meg: 

"Rebekka? Har du pakket med deg nok klær til deg og Ole ? Du er trebarnsmor, når du sier at noe er galt med Ole stoler jeg på deg. Jeg sender dere på Haukeland, og jeg tror nok at dere blir liggende der oppe i noen dager til de finner ut hva som er galt med Ole. Jeg sender dere til et trygt sted, du skal få hjelp og jeg vil bare det beste for denne nydelige lille gutten din".

Jeg kjørte alene til Haukeland. Meg og Ole. Kim var hjemme med Vilde og Julie. 

Da jeg kom frem til Haukeland ble jeg møtt i døren av en høffelig dame. Hun viste oss inn til et rom hvor det ble tatt noen tester av Ole. Han hadde gått enda mer ned i vekt.

Nå sto tiden stille. 
Jeg gråt, jeg var livredd og viste ikke hva som skulle skje. 

Jeg ble innlagt på et rom på barneavdelingen. Ole var ikke sammen med meg, fordi de måtte undersøke han grundig. Etter en liten stund kom de trillende på Ole i en sykeseng. Han fikk mat gjennom sonde og ble overvåket 24/7. 

Det ble lange dager på Haukeland. På enerom bodde vi i 12 dager uten resten av familien. Men jeg er så innmari glad for det nå. Vi ble tatt på alvor, vi fikk møte utrolig mange dyktige leger og de gjorde alt i sin makt for at Ole skulle bli frisk igjen. 

Ole hadde blodforgiftning
Hadde jeg ventet hjemme uten og gått til legen, hadde legen på legevakten sendt meg hjem eller hadde jeg utsatt det litt ekstra så....... ja, da tørr jeg ikke tenke på hva som hadde skjedd med han. Både jeg og legen på legevakten tok den rette avgjørelsen, og Ole ble 100 % frisk igjen. 

Jeg er glad jeg bor i et land som Norge.
Jeg er glad vi har et helsevesen som tar meg på alvor. 
Jeg er glad vi har utrolig mange dyktige leger, jordmødre og ikke minst sykepleiere.
De reddet livet til vår lille skatt.
Jeg er veldig takknemlig for det nå

♥♥




En liten skatt som sover i sykehussengen. 
♥♥

linegdanielsen

Skrevet: 24.01.2016  •  Kl.18:28
Å, så ubehagelig opplevelse:-/ Fikk stikk i mammahjertet, godt det gikk bra. Noen ganger må man bare stole på seg selv.

Tante Sonja

Skrevet: 24.01.2016  •  Kl.19:03
Så flink du er til å skrive og sette ord på det som skjedde. Husker tiden da han ikke var frisk. Tenkte masse på han og dere da. Det er så godt det gikk bra. Stor klem fra meg

Nina Maria

Skrevet: 24.01.2016  •  Kl.19:03
Åhh! For en kjip start for Ole :/ Håper alt er bra nå!

Maylen

Skrevet: 24.01.2016  •  Kl.19:24
Åh bittelille skatt! Selv var vi også mye inn og ut av sykehus i starten, men det var heldigvis ingenting alvorlig.. Så kan ikke forestille meg all den sorgen og redselen du har vært på når det virkelig sto på! Det er så godt at han ble helt frisk igjen ♡

Elisabeth

Skrevet: 24.01.2016  •  Kl.19:53
Så innmari bra at legen tok deg på alvor! Ingen spøk me disse små og amming og vektnedgang... Deilig å se at han er frisk og rask nå, Rebekka! :)

Rakel

Skrevet: 24.01.2016  •  Kl.22:32
Min lille skatt, der kom tårene <3

Kine

Skrevet: 24.01.2016  •  Kl.23:01
Så bra at det gikk bra.

Men hva som gjorde at han hadde blodforgiftning?

Hanna

Skrevet: 24.01.2016  •  Kl.23:12
Huff, så vondt å lese at dere har vært gjennom det samme. Vi har holdt på å miste jenta vår mange, mange ganger pga blodforgiftning. (Hun har hatt det flere ganger) Godt at Ole er frisk igjen, og håper han holder seg sånn! :-)

Pappa

Skrevet: 25.01.2016  •  Kl.12:19
Så vakkert skrevet! Måtte gråte en skvett nå. Fantastisk at det gikk bra <3

Hilsen nybakt pappa.

Rebekka Fylling

Skrevet: 25.01.2016  •  Kl.12:42
Pappa: Tusen takk for fine ord :) Det setter jeg stor pris på!
Kos deg og nyt tiden med din nyfødte :)

Rebekka Fylling

Skrevet: 25.01.2016  •  Kl.12:42
Hanna: Tusen takk for fine ord, og det samme tilbake til deg :)
God klem!

Rebekka Fylling

Skrevet: 25.01.2016  •  Kl.12:42
Kine: Tusen takk :)
Han har hatt en refluks som har ført til blodforgiftningen! (kort fortalt slik jeg husker det)

Rebekka Fylling

Skrevet: 25.01.2016  •  Kl.12:42
Rakel: <3 Gla i deg!

Rebekka Fylling

Skrevet: 25.01.2016  •  Kl.12:43
Elisabeth: Helt enig med deg :) Tusentakk for gode ord :)

Rebekka Fylling

Skrevet: 25.01.2016  •  Kl.12:43
Maylen: Tusen takk for gode ord :)

Rebekka Fylling

Skrevet: 25.01.2016  •  Kl.12:43
Nina Maria: Ja ! :) Han er frisk og rask nå :) Tusen takk!

Rebekka Fylling

Skrevet: 25.01.2016  •  Kl.12:43
Tante Sonja: Tusen takk Sonja!! <3 Stor klem tilbake til deg !!

Rebekka Fylling

Skrevet: 25.01.2016  •  Kl.12:44
linegdanielsen: Helt enig med deg ! Og at man treffer på riktige avgjørelser i helsevesenet :)

Solfrid Kathrud

Skrevet: 25.01.2016  •  Kl.13:36
Var gjennom det samme med sønnen min for 16 år siden. Han hadde da en trang urinleder så bakteriene spredde seg i kroppen og ble til både lungbetennelse og blodforgiftning.

Og når jeg spør legen om det vil gå bra med han så får jeg til svar. Ja, du kom akkurat i tide.

Da er man glad man ikke ga seg etter første legebesøk men dro igjen til legevakt på kvelden og ble sendt direkte til sykehuset og lå der sammen med alle prematurbabyene. For der var det mest sterilt så han ikke skulle smitta med andre ting også. Han var nesten 2 uker gammel men nesten 5 kg så han så jo ut som en gedigen baby iforhold til de små prematurbabyene☺ Vi lå der i 2 uker før vi fikk komme hjem. Og gikk på medisiner 1 år etterpå og skulle egentlig oppereres men så heldig som vi var så rettet urinlederen av seg selv og han ble helt frisk igjen☺. Men viktigste er, stol på dere selv om du føler noe er galt og gå heller 2 -3 ganger for mye til legen med barna enn og la hver. Klem☺

LilleMy

Skrevet: 25.01.2016  •  Kl.13:42
Så fint at det gikk bra med deg.

Bare lurte på ett par ting.

Fikk du antibiotika før keisersnittet og hvorfor ble det planlagt en uke før termin?

http://www.kunnskapssenteret.no/publikasjoner/antibiotika-for-keisersnitt-gir-faerre-infeksjoner

LilleMy

Skrevet: 25.01.2016  •  Kl.13:43
Så fint at det gikk bra med deg og ikke minst at det gikk bra med lille gutt :-)

Bare lurte på ett par ting.

Fikk du antibiotika før keisersnittet og hvorfor ble det planlagt en uke før termin?

http://www.kunnskapssenteret.no/publikasjoner/antibiotika-for-keisersnitt-gir-faerre-infeksjoner

Mjall

Skrevet: 25.01.2016  •  Kl.14:01
Glad det gikk bra med Ole, kjempekoselig å høre at du fikk så god hjelp av legen og Haukeland.

Kjæresten min har en (enegget) tvilling hun også, og jeg blir helt sinnsykt fascinert over hva slags bånd tvillinger har. Det går virkelig langt utenfor et vanlig søsken/venneforhold. Hun kan føle på seg at søsteren har det dårlig en dag, selv om de bor 5 timer fra hverandre og ikke har snakket på en stund.

Therese

Skrevet: 25.01.2016  •  Kl.14:45
Kjenner jeg blir glad når jeg leser dette, glad for at du ble hørt og glad for at dere fikk behandling i tide. At dere slapp å kjempe mot systemet å bli avfeid som en hysterisk mor. Min sønn ble født på Ahus etter en igangsatt fødsel noen dager før termin. Han virket hel fin ved fødsel, men fikk kraftig gulsott da han var tre dager gammel. På barsel fikk jeg gjentatte ganger høre hvor heldig jeg var som hadde fått en sovebaby. Han måtte vekkes for å spise. Jeg ammet og ammet, men han bare sovnet ved brystet. Ingen hørte på mine bekymringer. Vel hjemme begynte jeg å pumpe meg og koppmate for å se hvor mye han tok til seg. Det var i snitt 10ml. Helsesøster kom på hjemmebesøk, og jeg ble beroliget, gi han brystet ofte, slik at gulsott skylles ut. Den 9. dagen ville han ikke våkne, urinen var mursteinsrød. Vi var i en begravelse, og han våknet ikke av høy musikk i kapellet. Etter begravelsen ringte jeg atter en gang Ahus og bønnfallt den om å se på han. Vi kom dit, og han ble lagt i lyskasse. Fikk beskjed om å hente skift og tannbørste, vi kom nok til å bli der over natten. De tok blodprøver. Da resultatet kom, ble det voldsomt til trafikk, mange stressende leger. De tok han med seg i hui og hast. Vi så han igjen neste dag, da lå han i åpen kuvøse med masse ledninger og slanger. En lege ga meg en klapp på skulderen og sa at det var bra vi hadde kommet da vi kom, noen timer senere ville ha vært forsent. Han hadde e-coli sepsis og gulsott. Hadde Martin vært min førstefødte ville jeg ha stolt blindt på helsevesenet og ikke stått på mitt om at noe var galt. Han lå flere uker på intensivavdelingen og var dagpasient enda flere uker.han brukte antibiotika i 3 mnd. Nå er han en flott gutt på snart 9 år, en gutt livet mitt ville vært fattig uten! Han sliter fortsatt med ernæring og får ernæringsdrikke i tillegg til normal mat. Immunforsvaret hans var veldig svakt frem til han var 6 år, men nå er det fint. Jeg ønsker dere lykke til videre og håper Ole ikke får problemer senere pga den tøffe starten. Ole er i alle fall heldig at han har en mor som stoler på instinktet sitt, og at systemet rundt dere fungerer! ☺

Skrevet: 25.01.2016  •  Kl.14:56
"Jeg er glad vi har et helsevesen som tar meg på alvor. "

Dette er en erfaring mange ikke deler med deg.

Det viser seg vel heller at behandlingen man får er tilfeldig, noen ganger bra, spesielt hvis man har en prioritert tilstand, mens andre ganger helt eledig.

Selv har jeg stort sett opplevd sistnevnte.

Jake

Skrevet: 25.01.2016  •  Kl.15:54
Bra du hadde en flott opplevelse, men det er ikke lenge siden en kvinne fikk livmoren sin fjernet ufrivillig i fredrikstad, ei heller så lenge siden et par fikk opplyst at de hadde fått time hos abortlege uten å ville ta abort, helse Norge er ikke så flott og fint som folk skal ha det til.:)

Rebekka Fylling

Skrevet: 25.01.2016  •  Kl.15:55
Jake: Jeg deler bare min historie :) Jeg hadde en positiv opplevelse, og er takknemlig fordi jeg fikk den hjelpen jeg trengte! Derfor hadde jeg lyst å skrive om det. Helsepersonell trenger og få vite når de tar så viktige og avgjørende avgjørelser og! :)

Ida

Skrevet: 25.01.2016  •  Kl.16:27
Hei!

Var gjennom nøyaktig det samme i mai 2015 med lille Ola :) Vi var også like heldige som fikk hjelp raskt etter at vi dro til legevakta, og etter to uker på sykehus ble han helt frisk :):) Jeg vet så inderlig godt hvordan du hadde det 💙

Line

Skrevet: 25.01.2016  •  Kl.18:23
Kjære deg! Dette var som å lese historien vår, og minnene strømmer på. Er så enig med deg; det finnes virkelig et trygt og dyktig helsevesen for våre små, og barneklinikken gjør en ubeskrivelig god jobb med mye omsorg. Takk for at du skrev om dette. Ønsker dere alt det beste fremover- vi nyter livet med en friskus på tre år:)

Karina

Skrevet: 25.01.2016  •  Kl.19:09
Hei. Vi opplevde det samne med vår sønn, han var en rolig baby og sov mye fra fødselen. Fikk vite at han var en slik rolig baby som vi ikke måtte glemme å vekke han hver 3 time for å gi han mat. Da han var 16 dager gammel, var helsesøster på hjemmebesøk å akkurat kl 11.40 startet han å gråte intenst. Fikk beskjed fra helsesøster at han nok var et kolikk barn. Han gråt nesten uten stans i 7 timer. Da ringte jeg legevakten for å lure på hva jeg skulle gjøre siden han ikke hadde fått i seg mat. vi kunne fått tilsvar å se det litt an, men hun jeg snakket med ville ha han inn til en skjekk siden han var så liten. Heldigvis. Vi ble henvist til SUS å kom inn der på kvelden. Han hadde da stoppet å gråte, men var slapp og hadde litt feber crp ble målt til 32. Da vi tok ny blodprøve på sykehuset hadde crp steget tiI 64. Morgenen etter ble han satt på antibiotika siden crp var så høy. 133 låg crp på dagen etter. 10 dager lå vi på barneavdelingen, på utreisesamtale med en lege fikk jeg vite hva som hadde vært galt. Blodforgiftning. Fikk vite at hadde vi ventet til neste dag hadde di ikke kunne reddet han. Godt vi har så godt helsevesen, srlv om vi og har opplevd og ikke bli hørt i starten med datteren vår, men etter en del kamp så gikk det godt. Takk for at du deler slike opplevelser om vårt helse norge.

Camilla

Skrevet: 25.01.2016  •  Kl.19:12
Rebekka: Så kjempe flott at du deler dette. Hører så mye negativt om helsevesenet, kjempe hyggelig å høre en solskinnshistorie! Nydelig gutt og flink mamma!:)

Rebekka Fylling

Skrevet: 25.01.2016  •  Kl.19:47
Karina: Hei igjen, Karina :)
Tusen takk for gode ord. Sterkt å lese historien din, og jeg kjenner meg igjen i det du skriver. Godt vi har møtt riktige personer, og at alt er som det skal nå :)
Sender deg mange klemmer :)

Hanne

Skrevet: 26.01.2016  •  Kl.02:08
Etter tøff fødsel sjønte de på barsel at noe var galt.blodforgiftning,innleggelse på spedbarn inntensiv.godt å føle seg sett og bli godt tatt vare på.dette er 4 år siden,har ei tøff over gjennomsnittet frisk pie:) lykke til❤️


Design og koding av Silje Lien
Design og koding av Silje Lien
hits