• Skrevet: 04.10.2015  •  Kl: 21:26  •  Kategori: Tanker   •  Kommentarer: 2

Jeg husker så godt at mine foreldre alltid sa at tiden gikk fra dem da jeg var liten , selv kunne jeg ikke skjønne hva de snakket om. Når jeg gledet meg til noe, kunne èn dag virke som en uke. Så ble jeg voksen og fikk egne barn. Nå går ikke tiden, den renner. Jeg føler jeg lever i et timeglass som konstant står på hodet, sakte men sikkert renner sanden ut av glasset og fortere for hver dag som går.

Er det ikke rart da ? 

Veldig mange er opptatt av å diskutere hvor mange barn som byr på størst utfordring. Det kommer helt an på hvilke utfordringer det er snakk om, men min erfaring er nok at overgangen fra å være helt alene uten barn til å få et barn var størst for oss. Deretter gikk det gradvis til at vi nå sitter som trebarnsforeldre. Logistikken blir helt klart en annen med tre barn enn to. Har man to, har man på en måte hver sin. Jeg ordnet Julie, Kim ordnet Vilde - så var vi plutselig klar til å gå ut dørene. Nå, har vi hver sin og en liten i tillegg - vi regner ofte en time ekstra før vi skal avgårde i helgene.

Da jeg gikk gravid med mitt første barn var veldig mange flinke å fortelle meg at jeg måtte nyte tiden som gravid. At jeg måtte bruke mye tid på meg selv, og ikke minst alenetiden jeg hadde sammen med Kim. Jeg var klar, jeg gledet meg og alle de rosa plaggene skrek etter en liten prinsesse som skulle bli født til dem. Jeg kunne ikke nyte tiden, jeg ville bare at hun skulle bli født. Deretter har tiden gått utrolig fort, og jeg kan faktisk forstå hva folk mente da. Misforstå meg rett, jeg elsker barna mine og jeg elsker tiden vi har sammen med dem. Men jeg savner litt "alenetid" inn i mellom. Jeg savner og kunne sove lenge av og til og ikke minst og kunne sove hele natten. 

Vi er i en litt spesiell situasjon siden mine foreldre bor for langt unna til å kunne steppe inn som barnevakt i ny og ne, og med en svigerfar som reiser mye i jobben - da blir det ikke så mye "alenetid" med Kim og heller ikke så ofte barnepass. Men når jeg ser på alt vi får til, når jeg ser på alt vi gjør sammen og når jeg ser på gleden vi har i våre tre skatter føler jeg meg som verdens heldigste - tiden går fra oss og jeg tenker ofte at jeg må nyte tiden nå, for den kommer ikke igjen. 


"Den som venter på noe godt".

Helgene, som en gang besto av fest, venner og jobb har blitt til kvalitetstid med familien min. Jeg verdsetter de to dagene i ukene hvor vi kan bruke tiden sammen, hvor vi kan nyte frokosten og hvor planene baserer seg på oss, alle 5 sammen. 

Livet har fått en ny mening, på en måte ? 
Jeg ønsker dere alle en deilig søndagskveld. 

Stine

Skrevet: 08.10.2015  •  Kl.20:12
Hei Rebekka!

Veldig glad i å lese bloggen din:-)

Kunne du laget et innlegg om din erfaring med deluxe pramen til babyjoggeren?

Er du fornøyd med den?

Rebekka Fylling

Skrevet: 09.10.2015  •  Kl.20:59
Stine: Hei igjen Stine :)
Så kjekt :) Tusen takk for det ! Jeg er veldig fornøyd med den bagen :)


Design og koding av Silje Lien
Design og koding av Silje Lien
hits