• Skrevet: 12.08.2015  •  Kl: 13:00  •  Kategori: Tanker   •  Kommentarer: 0

Dette innlegget har lagt en stund i arkivet, men tenkte det var på sin plass å publisere det nå. Hvorfor ? Fordi jeg nettopp har gjennomgått denne tiden selv, og ting begynner å stabiliere seg hos oss. Nå vil jeg absolutt tørre å påstå at jeg har litt erfaring som sitter med en tredjemann, derfor våger jeg å uttale meg om dette såre temaet.

Så:

Kjære nybakte mamma:

Det blir så mye bedre, etterhvert. Jeg glemmer aldri tiden før min førstefødte kom til verden. De uttallige kommentarene om tiden jeg hadde i vente, de fantastiske første ukene og hvor kjekt det var å komme hjem fra sykehuset - TULLPRAT (i mine ører). Den første tiden er ikke alltid like rosenrødt som enkelte vil ha det til. Ja det er jo noen som finner seg til rette med en gang og ting er bra, men den følelsen satt ikke jeg med når jeg kom hjem fra sykehuset. Alt er nytt, du er uerfaren og ting er kanskje ikke slik som du leste om i de utallige bøkene på forhånd om: "hvordan bli en mamma".

"Skal du ikke amme barnet ditt, du da?" var en av de første kommentarene som møtte meg på sykehuset. Jeg hadde lagt 27. timer i aktiv fødsel som endte i hastesnitt. Jo klart jeg hadde lyst å amme, men jeg var sliten og kunne ikke tenke meg et titals personer som hang over meg og fortalte meg hvor lett dette var, og at jeg ikke måtte gi opp selv om det ikke gikk med en gang. "Pfft, såre brystvorter? Hva er det ? Du skulle sett meg, jeg blødde og hadde såre brystvorter i 10 uker jeg, men sluttet ikke ammingen av den grunn"

Såre brystvorter. Etterrier. Våkenetter. amming, amming og amming. 

Jeg vet at det absolutt ikke er lett å se fremover når du sitter alene hjemme med en nyfødt i armene, uten søvn tredje dagen på rad. En baby som skriker, gulper, bæsjer og er sulten døgnet rundt. Får han nok mat ? Har jeg nok melk ? Hvorfor skriker han ? Gjør jeg noe feil ? Så kommer det gjerne besøk fra flere kanter, og alle har sin teori - ja jeg har vært der selv, faktisk for tredje gang på ca 4 år.

Nei, jeg er enig - det er ikke så lett å tro at det blir bedre når hormonene river i kroppen din og du går hele dagen og veskler mellom å være oppgitt, frustrert, sint, lei, redd og begynner å gråte bare du ser en baby på tv`en.

Så kommer det en tid etter amming hver 2 time, hvor babyen finner ut at den skal sove flere timer i strekk, hva skjer da ? Brystene er harde som stein, og sprenger og gjør så vondt at du hyler bare noen nærmer seg.


Det blir bedre:

Ja, når den tiden er forbi blir det bedre. Tro meg. Som jeg sa, jeg har vært der 2-3 ganger tidligere og vet at perioden blir bedre. Du blir tryggere, og du blir naturligvis mer erfaren. Rutinene faller sakte men sikkert på plass, og du får ofte sove lenger mellom hver amming om natten. 
Jeg skrev dette innlegget i håp om å kunne trøste førstegangsfødende, for jeg tørr og påstå at det blir bedre. Og om du er en av de som føler at første tiden er fantastisk - nyt det , men hold det litt mer for deg selv. For det er faktisk enda mer frustrerende for de som absolutt ikke opplever det slik.

Ha en ellers flott onsdag.
Vi blogges.

 



Design og koding av Silje Lien
Design og koding av Silje Lien
hits