• Skrevet: 11.06.2015  •  Kl: 22:10  •  Kategori: Tanker   •  Kommentarer: 1

Hei hei dere 

Som de fleste av dere vet, ble lillebror forløst med planlagt keisersnitt 1 uke før termin. Grunnen har jeg allerede fortalt dere om, men for de som ikke vet det var det fordi bekkenmålene mine ikke tilfredstilte kravene til en normal/vaginal fødsel. Jeg har gjennomført to fødsler tidligere som endte i akutt sectio etter mange mange timer med vonde og ineffektive rier. Jeg var på samtale hos jordmor/lege i forkant av den 3 fødselen, og vi ble alle enige om at et planlagt keisersnitt var den beste løsningen for meg denne gangen.

Dagen før operasjonsdagen møtte jeg opp på KK (kvinneklinikken) for undersøkelser og informasjon om det som skulle komme. Jeg fikk noen tabletter som skulle inntas før operasjon og fikk god og nyttig informasjon om selve operasjonsdagen. Vi hadde noen gode samtaler med leger og jordmødre der oppe, som gjorde at nervene roet seg litt i forkant av den store dagen. Etter noen timer på KK reiste vi hjem igjen og fikk slappet av før tiden var inne for å hilse på lillebror Ole.

Operasjonsdagen: 21. mai var fastsatt dato for operasjon, og fødselsdato for vår lille vakkre Ole. Etter og ha fastet fra 24:00 kvelden før, møtte vi opp klokken 07:30 på observasjonsposten. Jeg fikk navnebånd og fikk beskjed om å vente til jeg fikk klarsignaler fra operasjonsstuen om at de var klar for å ta meg imot. Når man kommer på sykehuset for et planlagt keisersnitt må man forvente litt ventetid. Dette skyldes mer akutte operasjoner som kan komme inn uanmeldt og må taes før meg. Dette er operasjoner som naturligvis haster mer og forskyver min operasjon lenger ut på dagen. Det er ikke alltid slik, men akutte operasjoner vet man naturligvis ikke om på forhånd. Dette gjelder f.eks fødende kvinner som må forløse barnet med hastesnitt i hu og hast. 

Vi ventet ikke mer enn 4 timer før vi ble innkalt til operasjonsstuen. Jeg ble med en jordmor til et rom hvor jeg fikk på meg riktige klær og lagt på en sykehusseng. Deretter fraktet de meg til operasjonsstuen hvor jeg fikk hilse på teamet som skulle få ut Ole. En utrolig rolig, hyggelig og fin opplevelse på mange måter. Imøtekommende og ikke minst dyktige leger, jordmødre, sykepleiere, anestesisykepleiere og anestesileger var til stede. De spurte meg om formen, hvordan jeg følte meg og gjorde slik at jeg følte meg ivaretatt og ikke minst trygg. Jeg fikk selv velge mellom epidural og spinal bedøvelse på forhånd. Siden jeg hadde gode erfaringer med epidural bedøvelse fra de to første fødslene var valget enkelt denne gangen.

Kim ble tatt med til en rom hvor han fikk på seg klær og munnbind. Der måtte han vente til operasjonsstuen og jeg var klargjort for operasjon før han kunne komme inn. Etter en liten halvtime-40 minutter var alt klart og han fikk komme inn til meg. Han satte i en stol ved siden av meg under hele operasjonen som med de to første operasjonene ♥

Operasjonen gikk rolig for seg. Jeg hadde hele tiden gode samtaler med de rundt meg, og jeg følte virkelig at jeg ble ivaretatt. Det tok ikke lange tiden før lillebror Ole ble tatt ut av magen, og en nydelig liten gutt på 3,4 kg kom til syne ♥ Forskjellen på denne operasjonen i forhold til de to første var at jeg faktisk fikk ha Ole hos meg hele tiden menst de sydde igjen magen. Tidligere har jeg fått hilst på jentene mine, men så har de tatt de med seg ut fra operasjonssalen. Det var en fantastisk stund sammen med gutten min før operasjonen var over. 

I likhet med de to første operasjonene ble jeg fraktet til oppvåkningen etterpå. Her ble jeg liggende i 4-6 timer før jeg fikk komme ned på barsel. Denne gangen var det helt annerledes. Jeg var ikke sliten i kroppen, noe som gjorde meg mye mer avslappet. Timene gikk naturligvis veldig sent, men jeg hadde en rolig, fin stund og hadde gode dialoger med sykepleierne der oppe. 

Tiden etter et planlagt keisersnitt: Jeg har fått mange spørsmål om hvordan tiden etter operasjonen har vært. Helt ærlig ? Den har vært veldig fin. Man har en forsiktighetstid etter operasjonen som sies å være 6 + uker. Da bør man ikke løfte noe tyngre enn vekten på babyen og man har noen visse kriterier man bør følge.  Tar man hensyn til de, går alt fint så lenge man har et fint sår som gror som det skal. Jeg har følt meg veldig fin i tiden etterpå i forskjell til de to første gangene. Jeg husker så godt at jeg hadde en ilende smerte i hele magen bare jeg bevegde meg, bare jeg nøs eller hostes og spesielt når jeg skulle gå på do. Denne gangen har jeg ikke følt det samme. Jeg har nok ikke følt meg frisk, men jeg har absolutt ikke følt meg særlig dårlig heller. Jeg har tatt noen forhåndsregler siden jeg ikke gjorde det sist gang, og det har gått veldig fint. Nå er det 3 uker siden operasjonen, og helt ærlig føler jeg meg "normal" igjen. Jeg passer selvfølgelig på å ikke løfte for tungt og anstrenge meg for mye helt ennå, men det er godt å kjenne at jeg ikke er helt hemmet etter operasjonen likevel. En ting kan jeg vertfall skrive under på - det er veldig stor forskjell på akutt og planlagt.

Jeg sitter igjen med en veldig god følelse og et minne fra en operasjon som gikk fint for seg. Hadde jeg vist dette på forhånd, hadde jeg absolutt ikke gruet meg til å gjennomføre den i det hele tatt.


Jeg har fått spørsmål fra noen av dere om hvorfor han har fått navnet Ole. Han er nemlig oppgjenkalt etter Kim`s avdøde farfar. Jeg personlig liker veldig godt navnet Ole, og når det i tillegg betyr mye både for Kim og familien er det ekstra stas og kunne kalle vår lille gutt opp igjen etter han ♥

Om du lurer på noe i forbindelse med operasjonen må du gjerne sende meg en melding. 
♥ 

Mari

Skrevet: 14.06.2015  •  Kl.06:14
Takk for en god beskrivelse! :) Jeg håper at det hadde blitt samme opplevelse her, hvis jeg skal ha KS igjen. Haste KS var ingen god opplevelse for meg, og store smerter i mange uker etterpå. Lov å håpe at planlagt hadde vært annerledes her å :)


Design og koding av Silje Lien
Design og koding av Silje Lien
hits